Vêrsatellittar observerer atmosfæren med ulike spektrale kanalar. Den synlege kanalen (ca. 0,5–0,9 µm) oppdagar reflektert sollys og vert brukt til dagsmapping av skyer og overflate; lyse område tyder på tjukke skyer eller høg albedo, mørke på vatn eller vegetasjon. Den infrarøde kanalen (ca. 10,5–12,5 µm) måler emittert varmestråling og fungerer dag og natt; skytoptemperaturar vert viste (lys = kalde høge skyer, mørk = varm overflate) (EUMETSAT; CIRA/CSU).

Vassdampkanalen (ca. 5,7–7,1 µm) oppdagar vassdamp i den øvre troposfæren. Lyse verdiar tyder på skyer eller fuktige lag, grå nyansar varierande fukt og mørke verdiar tørr luft. Denne kanalen er eit absorpsjonsmåling: stråling nedanfrå vert absorbert av vassdamp, som så strålar. Vassdampbilder hjelper med å identifisere jetstraumar, frontsystem og fuktstruktur (EUMETSAT; EUMeTrain).

Operative satellittar som EUMETSAT si Meteosat Second Generation (MSG) ber instrument med fleire kanalar; kombinasjonar vert brukte til RGB-produkt (t.d. luftmasse) som hjelper prognostikarar med å analysere synoptisk vêr. Nasjonale vêrtenester og byrå som NOAA og EUMETSAT leverer bilder og avleidde produkt; data ovanfor kan kome frå slike kjelder (t.d. KNMI). WMO koordinerer globale satellittobservasjonssystem.